De fleste foreldre kjenner igjen situasjonen: barnet leser en hel side høyt, tilsynelatende uten problemer, og så spør du hva teksten handlet om. Stillhet.
Å lese er ikke det samme som å forstå. Et barn kan avkode hvert eneste ord riktig og likevel sitte igjen med lite. Det er her lesestrategier kommer inn.
Hva er lesestrategier?
Lesestrategier er konkrete framgangsmåter en leser bruker for å få mer ut av en tekst. De er ikke noe man er født med – de må læres, øves på og etter hvert automatiseres, akkurat som gangetabellen.
Gode lesere bruker slike strategier uten å tenke over det. De ser raskt over teksten før de begynner, de stopper opp når noe ikke gir mening, og de oppsummerer for seg selv underveis. Svake lesere gjør sjelden noe av dette. De starter på ord nummer én og leser rett fram til slutten, uansett om det de leser henger sammen eller ikke.
Den gode nyheten er at dette lar seg lære bort. Lesestrategier er en del av det som kalles læringsstrategier, og de er nedfelt i læreplanen for norsk gjennom hele barnetrinnet.
BISON – slik skaffer barnet seg overblikk
BISON-blikket er den mest brukte lesestrategien i norsk skole, og den er verdt å kunne som forelder. Poenget er enkelt: før barnet leser en fagtekst, skal det bruke et halvt minutt på å skaffe seg oversikt. Bokstavene står for fem ting man ser på først.
- B – Bilder og bildetekster. Hva viser bildene? Bildetekster er ofte de mest informasjonstette setningene på hele siden.
- I – Innledning. Det første avsnittet forteller nesten alltid hva teksten skal handle om.
- S – Siste avsnitt. Slutten inneholder gjerne oppsummeringen eller konklusjonen. Å lese den først føles feil, men det gjør resten av teksten lettere å forstå.
- O – Overskrifter. Hovedoverskrift og mellomtitler er tekstens skjelett. Leser barnet bare disse, har det allerede en grov struktur i hodet.
- N – NB-ord. Ord som er uthevet, kursivert, satt i farge eller plassert i margen. Dette er ordene forfatteren mener er viktigst.
Slik ser det ut i praksis
Si at barnet skal lese to sider om vikingtiden i samfunnsfagboka. I stedet for å begynne på første ord, gjør dere BISON sammen på ett minutt:
Dere ser på bildet av et vikingskip og leser bildeteksten. Dere leser innledningen, som sier at vikingtiden varte fra rundt år 800 til 1050. Dere hopper til siste avsnitt, som handler om hvorfor vikingtiden tok slutt. Dere leser de tre mellomtitlene: Handel, Skipene og Tro og religion. Til slutt ser dere at ordene langskip og runer står i fet skrift.
Nå vet barnet allerede hva teksten handler om, hvordan den er bygget opp, og hvilke to ord det bør legge merke til. Selve lesingen blir en helt annen opplevelse.
Et lite tips: la barnet si høyt hva det tror teksten kommer til å handle om, før det leser. Å gjette aktivt gjør at hjernen leter etter svar underveis, i stedet for å ta imot passivt.
Før, under og etter lesingen
Lesestrategier deles gjerne i tre faser. BISON hører hjemme i den første.
Førlesing
Målet er å aktivere det barnet allerede kan. Foruten BISON kan dere snakke om temaet i to minutter: Hva vet du om vikinger fra før? Ny kunnskap fester seg mye bedre når den har noe å henge seg på.
Underveislesing
Her handler det om å oppdage når forståelsen glipper. Lær barnet å stoppe ved slutten av hvert avsnitt og spørre seg selv: Skjønte jeg det der? Hvis svaret er nei, skal det lese avsnittet om igjen med én gang – ikke fortsette og håpe det ordner seg.
Å streke under nøkkelord underveis fungerer godt fra 4. trinn og oppover. For yngre barn er det ofte nok å peke.
Etterlesing
Det aller viktigste, og det som oftest hoppes over. La barnet gjenfortelle teksten med egne ord, uten å se på den. Det avslører umiddelbart hva som sitter og hva som ikke gjør det.
VØL-skjema
Et VØL-skjema er tre kolonner på et ark:
| Vet | Ønsker å vite | Lært |
|---|---|---|
| Det barnet kan fra før | Spørsmål barnet vil ha svar på | Det barnet fant ut |
De to første fylles ut før lesingen, den siste etterpå. Metoden er enkel nok for 3. trinn og fungerer helt opp i ungdomsskolen. Styrken er at barnet formulerer egne spørsmål – da leser det for å finne svar, ikke bare for å bli ferdig.
Nøkkelord og tankekart
Etter lesingen kan barnet trekke ut fem til ti nøkkelord fra teksten og skrive dem i et tankekart. Dette tvinger fram en vurdering av hva som faktisk er viktig, og gir samtidig et repetisjonsverktøy før en prøve.
Regelen er at nøkkelord skal være ett ord, ikke en setning. Skriver barnet hele setninger, har det ikke bearbeidet stoffet – det har bare kopiert det.
Hvilke strategier passer til hvilket trinn?
1.–2. trinn. Fokus ligger fortsatt på avkoding. Her er høytlesing sammen, samtale om bildene og enkle spørsmål etter lesingen det viktigste. Ikke innfør formelle skjemaer ennå.
3. trinn. Nå kan BISON introduseres, gjerne muntlig og sammen med en voksen. Begynn å be om gjenfortelling.
4.–5. trinn. Barnet kan bruke BISON på egen hånd, fylle ut VØL-skjema og lage tankekart med nøkkelord. Her forventes det også at det kan skille mellom hovedinnhold og detaljer.
Slik øver dere hjemme
Det mest effektive er å gjøre strategiene til en vane på leksene, ikke til en egen øvelse. Bruk BISON på hver eneste fagtekst i noen uker, så gjør barnet det av seg selv etter hvert.
Trenger barnet å styrke selve leseforståelsen samtidig, har vi gratis øvelser med nye tekster hver gang:
Ordforråd henger tett sammen med forståelse. Barn som kjenner mange ord, forstår mer av det de leser – øvelser i synonymer og antonymer er en enkel måte å bygge dette på.
Tre vanlige feil
For mange strategier på én gang. Velg én, bruk den til den sitter, og legg til neste. Fire nye skjemaer samme uke gir bare forvirring.
Å hoppe over etterlesingen. Det er gjenfortellingen som avgjør om noe festet seg. Uten den vet verken barnet eller du om lesingen ga utbytte.
Å bruke strategiene på skjønnlitteratur. BISON er laget for fagtekster. En roman skal ikke leses baklengs – da ødelegger man spenningen. Til skjønnlitteratur passer heller samtale om personene og hva som kan komme til å skje.
Ofte stilte spørsmål
Hva står BISON for?
Bilder, Innledning, Siste avsnitt, Overskrifter og NB-ord. Det er en førlesingsstrategi som gir overblikk over en fagtekst før man begynner å lese.
Når bør barn lære lesestrategier?
Enkle strategier som å snakke om bildene kan brukes fra 1. trinn. BISON og andre mer formelle strategier introduseres vanligvis fra 3. trinn.
Hjelper lesestrategier for barn med lesevansker?
Ja, ofte betydelig. Barn som bruker mye energi på avkoding har lite igjen til forståelse, og strategier som gir struktur på forhånd letter belastningen. Ved mistanke om dysleksi bør skolen kobles inn for kartlegging.
Hvor lang tid tar det før det virker?
Regn med noen uker med jevnlig bruk før strategien går av seg selv. Det er normalt at det føles tungvint de første gangene.
Er lesestrategier og læringsstrategier det samme?
Lesestrategier er en undergruppe av læringsstrategier. Læringsstrategier omfatter også notatteknikk, repetisjon og hvordan man organiserer arbeidet sitt.